Sjekkliste for mikrofonen før du bestemmer deg for å ta opp

Hvorfor mikrofonen fortjener sin egen sjekk

Når jeg går gjennom oppsett sammen med deltakere, er det sjelden bildet som gjør at et opptak må kastes. Det er lyden. Et bilde som er litt for mørkt kan hentes opp i etterarbeid, men en stemme full av romklang eller susing lar seg vanskelig redde. Derfor setter jeg mikrofonen først på listen når noen spør hva som må være i orden før de bestemmer seg for å starte.

Sjekklisten under er ment å brukes som en beslutning: går alle punktene i orden, trykker du opptak. Er ett punkt uklart, utsetter du, og det koster deg noen minutter i stedet for et helt opptak. Jeg har delt den i fem trinn som følger rekkefølgen du faktisk jobber i, fra kabel til sluttlytting.

Du trenger ikke dyrt utstyr for å gjøre dette. Det som trengs er en fast rekkefølge og litt tålmodighet. Poenget er å finne feilene mens du fortsatt har tid til å rette dem, ikke midt i en sending når publikum allerede venter.

Trinn 1: Kontroller kabel, tilkobling og strøm

Begynn med det fysiske. Sitter kabelen helt inne i både mikrofonen og lydgrensesnittet eller kameraet? En løs kontakt gir knitring som kommer og går, og den feilen er irriterende fordi den kan oppføre seg fint under en kort test. Rist forsiktig i kabelen mens du lytter, og se om lyden endrer seg.

Hvis mikrofonen trenger egen strøm, enten fantomstrøm eller batteri, sjekk det nå. En trådløs mikrofon med nesten tomt batteri kan fungere i ti minutter og så forsvinne. Bytt batteri før opptaket hvis du er det minste usikker, og ha et ekstra liggende innen rekkevidde.

Se også på hvilken inngang som faktisk er valgt i programmet eller kameraet. Mange opplever at lyden tas opp fra den innebygde mikrofonen fordi feil kilde er aktiv. Et raskt blikk på nivåmåleren mens du snakker, avslører dette med en gang.

• Kabelen sitter fast i begge ender
• Batteri eller fantomstrøm er sjekket
• Riktig lydkilde er valgt i kamera eller program
• Reservebatteri ligger klart

Trinn 2: Plassering og avstand til munnen

Plasseringen betyr mer enn selve mikrofonen. En enkel mikrofon nær munnen låter nesten alltid bedre enn en dyr mikrofon på halvannen meters avstand. For de fleste stemmer fungerer en håndsbredd til to fra munnen, litt til siden eller over, slik at pustelyder og s-lyder ikke treffer kapselen rett på.

Bruk gjerne en pop-skjerm eller en liten skumgummihette hvis du hører tydelige p-smell. Sørg for at mikrofonstativet står stabilt og ikke i kontakt med bordet på en måte som overfører vibrasjoner. Hver gang du skriver på tastaturet, kan en stativfot gi dunk i opptaket.

Sitt eller stå slik du faktisk kommer til å gjøre under opptaket. Mange tester mikrofonen lent fremover og glemmer at de lener seg tilbake etter noen minutter. Bestem deg for en fast posisjon, og merk den gjerne med et lite stykke tape på bordet så du finner tilbake til den.

Trinn 3: Still inn nivåene

Snakk med vanlig stemme og se på nivåmåleren. Målet er at toppene ligger rundt midten til øvre del av skalaen, uten å treffe det røde feltet. Er nivået for lavt, må du skru opp forsterkningen, og da følger bakgrunnsstøyen med. Er det for høyt, får du forvrengning som ikke kan rettes opp etterpå.

Test med ulike styrker. Les noen setninger høyt, le litt, og si noe med litt mer trykk enn vanlig, slik du kanskje gjør når du blir engasjert. Det er de sterkeste øyeblikkene som ødelegger opptak, ikke den rolige innledningen. La det være litt luft mellom toppene og taket.

Når nivået er satt, la det stå. Ikke endre forsterkningen underveis i en sending med mindre noe virkelig går galt. Små justeringer midt i opptaket gir ujevn lyd og er vanskelige å følge opp i etterarbeidet.

• Toppene når ikke det røde feltet
• Du har testet både rolig tale og sterkere stemme
• Forsterkningen er låst før start

Trinn 4: Lytt etter bakgrunnsstøy

Ta opp tretti sekunder stillhet i rommet, og hør på det med gode hodetelefoner. Det du hører da, er støyen som kommer til å ligge under alt du sier. Kjøleskap i naborommet, ventilasjon, en PC-vifte og trafikk utenfor er vanlige synderer, og mange av dem merker du ikke i det daglige.

Slå av det du kan. Lukk vinduet, skru av en vifte, sett telefonen på lydløs og flytt den bort fra mikrofonen, siden varsler kan lage en stripe i lydbildet selv uten ringetone. Myke flater i rommet, som gardiner, teppe og en bokhylle, demper romklang mer enn mange tror.

Hvis støyen ikke lar seg fjerne, kan du flytte mikrofonen nærmere deg og vende den slik at støykilden ligger i mikrofonens døde sone. Det hjelper ofte mer enn å lete etter bedre utstyr.

Trinn 5: Gjør en kort prøveopptak og lytt til slutt

Før du bestemmer deg, ta opp et minutt der du sier åpningen din og lytter til resultatet i hodetelefoner, ikke i høyttalere. Hodetelefoner avslører klikk, susing og forvrengning som høyttalere skjuler. Spill opptaket av fra begynnelse til slutt, og sjekk også at lyden følger bildet.

Spør deg selv tre ting: Hører jeg hver setning tydelig? Er det noe som varierer i styrke uten grunn? Er det en lyd jeg ikke kjenner igjen? Hvis svaret er rolig ja, nei, nei, er du klar. Svarer du ja på den siste, finn kilden før du går videre.

Skriv ned innstillingene som fungerte, så du slipper å lete neste gang. En enkel linje med forsterkning, avstand og posisjon sparer deg for mye prøving og feiling, og gjør at forberedelsene blir en rutine i stedet for en gjetning.

• Prøveopptak på rundt ett minutt
• Avlyttet i hodetelefoner fra start til slutt
• Innstillinger notert til neste gang

En mikrofonsjekk tar sjelden mer enn ti minutter hvis du følger samme rekkefølge hver gang: kabel, plassering, nivåer, støy og avlytting. Gå gjennom punktene i ro og mak, og trykk først opptak når alle er krysset av. Er du i tvil om ett av dem, er det bedre å bruke et par minutter ekstra nå enn å oppdage lydfeilen når opptaket allerede er over.