Slik gjennomfører vi mikrofontesten før hvert opptak, steg for steg

Testen starter før mikrofonen skrus på

Når jeg setter opp en mikrofontest, begynner jeg ikke med nivåmåleren. Jeg begynner med å se på rommet og på kablene. Står mikrofonen der den skal, med riktig avstand til munnen? Sitter kontakten helt inne? Ligger kabelen over en strømledning eller en lader som kan lage summing? Disse tingene tar to minutter å sjekke, og de forklarer mange av feilene deltakerne sender oss i etterkant.

Deretter velger jeg riktig inngang i programmet eller på kameraet. Det høres banalt ut, men det er en av de vanligste feilene: lyden tas opp fra den innebygde mikrofonen mens den gode står ubrukt ved siden av. Jeg tar derfor alltid et kort testopptak og hører det gjennom hodetelefoner før jeg går videre.

• Sjekk at kontakten sitter helt inne
• Velg riktig lydinngang
• Hold kabelen unna strøm og ladere

Nivåene stilles med vanlig stemme, ikke med prøveord

Mange stiller nivåene ved å si «test, test» med en forsiktig stemme. Så starter opptaket, de blir engasjert, og lyden knitrer. Jeg ber deltakerne i stedet lese noen setninger fra manuset med den styrken de faktisk kommer til å bruke, og gjerne med litt ekstra trykk på et par ord.

Mens de leser, følger jeg måleren. Målet er at stemmen ligger stabilt i øvre midtdel, med god margin til toppen. Går måleren i rødt, skrur jeg ned forsterkningen i stedet for å be personen snakke svakere. Er signalet svakt, flytter jeg mikrofonen nærmere før jeg skrur opp, fordi økt forsterkning også løfter all støy i rommet.

• Les fra manus med vanlig styrke
• La stemmen ligge i øvre midtdel
• Skru ned forsterkningen ved rødt

Bakgrunnsstøy hører du først når du lytter etter

Rett etter nivåtesten ber jeg deltakeren være helt stille i ti sekunder mens jeg lytter i hodetelefonene. Her dukker det opp ting øret ellers har sluttet å legge merke til: en vifte i datamaskinen, kjøleskapet i naboleiligheten, en ventilasjon som durer lavt. Alt dette havner i opptaket.

Jeg noterer hva jeg hører og tar det som kan tas. Viften kan flyttes eller skrus ned, vinduet lukkes, telefonen settes på flymodus slik at den ikke vibrerer mot bordet. Det som ikke kan fjernes, løser jeg ofte ved å flytte mikrofonen nærmere munnen, slik at stemmen blir tydelig sterkere enn støyen.

• Ti sekunders stillhet med hodetelefoner
• Slå av vifter og lukk vinduer
• Telefonen på flymodus

Romklang og plassering gjør mer enn dyrt utstyr

Et lite rom med harde flater gir ofte en hul, ekkoaktig lyd. Jeg tester dette ved å klappe én gang og lytte etter etterklangen. Hører jeg et tydelig etterslep, flytter jeg oppsettet vekk fra bart vegg- eller vindusglass og nærmere noe som absorberer, for eksempel en bokhylle, et teppe eller en gardin.

Plasseringen av selve mikrofonen betyr også mye. Står den rett foran munnen, kan pustelyder og sprettlyder på p og b bli plagsomme. Jeg flytter den litt til siden og hever eller senker den, og tester på nytt. Små justeringer på noen centimeter gir ofte mer enn å bytte utstyr.

• Klapp og lytt etter etterklang
• Flytt mikrofonen litt ut til siden
• Test på nytt etter hver endring

Når noe fortsatt høres feil ut

Av og til blir lyden dårlig selv om alt ser riktig ut. Da går jeg systematisk til verks og endrer én ting om gangen. Først bytter jeg kabel, så inngang, så mikrofon, og tar et nytt testopptak mellom hver endring. Endrer jeg flere ting samtidig, vet jeg ikke hva som løste problemet, og da gjentar det seg neste gang.

Jeg skriver også ned hva som var feil og hva som hjalp. Over tid blir dette en liten logg som gjør neste test raskere. Deltakere som følger kurset får den samme oppskriften, og når de sender oss et opptak med problemer, ber vi dem først fortelle hva de har prøvd, i hvilken rekkefølge.

• Endre én ting om gangen
• Bytt kabel, inngang og mikrofon i den rekkefølgen
• Skriv ned hva som løste feilen

Testen avsluttes med et opptak du faktisk lytter til

Siste steg er et opptak på et halvt minutt som jeg spiller av fra start til slutt, helst gjennom hodetelefoner og ikke bare gjennom høyttalerne på maskinen. Jeg lytter etter knitring, ujevn styrke, brumming og lyder som kommer og går. Hører jeg noe, går jeg tilbake til riktig steg og retter det.

Først når dette opptaket høres rent og jevnt ut, regner jeg mikrofonen som klar. Hele rutinen tar sjelden mer enn fem til ti minutter når den sitter. I høstukene, når rommene ofte brukes mer og vinduene holdes lukket, er det særlig verdt å sette av tiden, fordi lyden i innelukkede rom endrer seg.

Mikrofontesten er ingen engangsjobb, men en kort rutine som følger samme rekkefølge hver gang: kabler og inngang, nivåer, støy, romklang og et avsluttende lytteopptak. Gjør du den like nøye før et lite opptak som før en direktesending, oppdager du feilene mens de fortsatt er enkle å rette. Det gir en rolig start, og lyden blir noe du kan stole på.